"Dette er ingen diskusjon" - noen ganger må noen ta ansvaret. 

Tekst: Marte Teigen/ @enjoyhorselife

Jeg var 11 år gammel da jeg lærte en av livets viktigste leksjoner om lederskap.

Faren min og jeg skulle ut med båten fra Steinkjer i påsketider. Vi skulle rundt hele Trondheimsfjorden og nordover langs kysten - en tur som tok to døgn hvis vi kjørte i strekk.

Men da vi kom ut på fjorden, møtte vi stiv kuling. Ikke orkan, men nok til at vi duppet fronten av båten i vannet for hver eneste bølge. Vi trengte roterende vinduer bare for å se hvor vi skulle.

Så skjedde det verste: Jolla løsnet.

Den dro av gårde, bort fra oss i sjøgangen, mens vi stod igjen med tauet i båten. Vi måtte snu - og bølgene kom fra overalt og det kjentes skikkelig livsfarlig ut. 

Jeg ble helt hysterisk.

"Pappa, jeg kan gå ut og huke tak i jolla!" ropte jeg.

Men han visste at jeg ikke var sterk nok. Hvis jeg hadde prøvd, hadde han hatt to problemer i stedet for ett.

Så han pekte på roret: "Du skal styre mot der. Sitt her, hold fast her og følg med på om jeg vinker til deg"

Jeg sutret og protesterte. Dette var skummelt! Jeg ville ikke at han skulle gå ut på båtripa!

Da sa han noe som bare måtte til i den settingen vi sto i. 

"Dette er ingen diskusjon", sa fattern kort og godt. 

Han sa det på sin dialekt, og han var streng. Jeg grein bare enda mer, men jeg gjorde som han sa. 

Og det var den riktige avgjørelsen. Han fikk tak i jolla, fikk festet den, og vi kom oss trygt videre.

Noen ganger må man bare ta avgjørelser.

Som 11-åring så jeg ikke hele bildet. Jeg forstod ikke at vi ikke hadde noe valg. Alt jeg tenkte på var “hva skal jeg gjøre om han ramler over bord?”

Men han så situasjonen. Han hadde oversikten. Og han tok ansvaret.

Kjenner du deg igjen?

Som mor, samboer, dyreeier så må en noen ganger bare ta den kjipe avgjørelsen. En avgjørelse som kan være både upopulær og en avgjørelse som man ikke alltid er sikker på at fører fram. Men noen ganger må en bare gå for det man anser for å være lurest i den situasjonen en står i. 

Konsistens skaper trygghet.

Når du trygg i dine avgjørelser - når de rundt deg vet at du mener det  du sier og at du går all in for det - da blir alt tryggere. Du blir tilliten verdig på en måte. 

Det handler ikke om å være stygg. Det handler om å være klar, tydelig og tro mot seg selv. 

Akkurat som faren min den dagen på fjorden. Han reddet oss begge fordi han tok avgjørelsen når det trengtes selv om han sikkert var usikker han også. 

Hvor i ditt liv trenger du å være mer tro mot deg selv? 

Sliter du med å finne balansen mellom vennlighet og tydelighet  med hesten din?

Medlemsportalen Enjoyhorselife er nå åpen med et fellesskap hvor vi jobber med akkurat slike utfordringer sammen. Meld deg inn her: MEDLEMSPORTAL