I EHL portalen har vi hatt en webinar serie om sentrert ridning og byggesteinene i sentrert ridning.

Sentrert ridning ble grunnlagt av amerikaneren Sally Swift, født i 1913. Som attenåring fikk hun diagnosen skoliose (store skjevheter i ryggen) og brukte mye tid på å forholde seg til den heller lite samarbeidsvillige kroppen sin. Når hun skulle lære å ri konsentrerte hun seg om hvordan kroppen til en rytter fungerer optimalt og hva som kan gjøres for å bruke den kroppen man har mer effektivt. Det var på bakgrunn av hennes tidlige interesse for kroppsbevissthet at hun utviklet sentrert ridning. Sentrert ridning er en pedagogisk metode for å lære ryttere å bruke kroppen sin på best mulig måte og er ikke knyttet til noen bestemt disiplin innen ridningen. Sentrert ridning pedagogikken henter mange ideer og metoder fra bl.s. Østens kampsporter og Alexander teknikk.

Alle mennesker er forskjellige og vi lærer på forskjellige måter. Hvis man tar en gruppe med ti rideskoleelever så kan man regne med at det bare er to av disse ti elevene som klarer å lære en øvelse ved å høre en beskrivelse av øvelsen og deretter utføre den. Og det er jo dette som er den tradisjonelle måten å lære bort ridning på. De fleste, seks av ti, lærer ved å se på hva de andre gjør og herme etter dem. De siste to elevene lærer gjennom å oppleve og å kjenne. Det vil si at de lærer ved å føle hva hesten gjør. Forhåpentligvis gjør hesten det samme som de andre hestene, men gjør den ikke det er det ikke sikkert at de får den samme oppfattelsen av hva en øvelse innebærer som de andre elevene.

Rideundervisningen er tradisjonelt full av abstrakte fraser som å bytte diagonal, ri i feil galopp, innvendig og utvendig side, sitte dypere ned i salen og ri hesten i rett form. Alt dette er bare abstrakte begreper som ikke betyr noe før man har opplevd det. Når man instruerer ryttere forsøker man altså å beskrive en abstraksjon. I den sentrerte ridningen bruker man ofte bilder for å beskrive det man ønsker å oppnå. Vet du ikke noe om sentrert ridning fra før av og kommer inn og ser på midt i en time så kan det ofte høres veldig rart ut inntil du blir kjent med det billedspråket som brukes.

En annen forskjell mellom sentrert ridning og de fleste andre ridepedagogikker er at man gjør mange øvelser på bakken uten hest. Dette er fordi det for de fleste er lettere å føle hva som skjer i kroppen og få kroppsbevissthet når de ikke behøver å tenke på hesten også. Og når man kommer opp på hesteryggen så gjør man i begynnelsen mange øvelser i skritt for at rytteren skal få tid til å tenke og kjenne etter hva som skjer. Man bruker også teknikker fra Alexander teknikken for å sette rytteren tilrette på hesten.

Ofte så gjør vi ting med kroppen vår som gjør det umulig for hesten å utføre det vi ber den om. Derfor er kunnskap om hestens og menneskets anatomi og bevegelsesmønster også en viktig del av den sentrerte pedagogikken.

Organisasjonen Centered Riding er en ideell forening med medlemmer over hele verden. Foreningen ble startet for å organisere et system for utdanning av instruktører i sentrert ridning, for å bevare og spre sentrert ridning. Navnet Centered Riding er også et registrert varemerke. I flere år var det kun de som hadde utdannelsen som sentrert ridning instruktører som kunnet være medlemmer, men i de senere årene har det også blitt åpnet for ryttermedlemskap.

Utdanningen til sentrert trener foregår i flere trinn, fra trinn I til IV. Trener I utdanningen går over 2 intensive kurs á 4 dager med en trener IV. Deretter må man, for å opprettholde statusen som aktiv sentrert trener, delta på årlige oppdateringer med en sentrert trener IV. For å kunne søke om å bli trener II må man ha minst 2 års praksis etter at man ble trener I og helst også ha oppdatert seg innen andre temaer innen hest. Dersom man ønsker å utdanne seg helt opp til trener IV tar dette dermed minimum 6 år. 

Det er forholdsvis mange i Norge som har tatt trener I utdanningen innen CR og noen få som har tatt trener II. Men, i dag er det få av disse som står som aktive i CR systemet, selv om flere av dem er aktive intruktører. Man kan også finne instruktører som bruker mye av pedagogikken fra sentrert ridning, uten at det nevnes direkte hvor ideene kommer fra. 

Selv om alle CR trenerne er forskjellige, driver på forskjellig måte og innen forskjellige grener, skal man kunne kjenne seg igjen om man kommer til en sentrert trener et annet sted i verden. Alle arbeider med de fire grunnsteinene i sentrert ridning. De fire grunnsteinene som den sentrerte pedagogikken er bygget opp rundt er pust, byggeklosser, øyne og sentrum.

Alle puster, mer eller mindre. Ellers hadde vi jo dødd. Men, har du lagt merke til hvordan du puster, eller om du i det hele tatt puster når du konsentrerer deg eller gjør noe du synes er vanskelig eller ubehagelig? Når vi puster dårlig får kroppen mindre oksygen. Vi blir trøtte, ukonsentrerte og mister ballansen, alt dette ting som vi ikke ønsker at skal skje når vi rir.

Hesten blir også påvirket av hvordan du puster. Den merker om du holder pusten og lurer på hva som er farlig. Puster du dårlig når du rir vil hesten bli påvirket til å puste dårlig, den blir anspent og får problemer med å bygge muskler. Pusten er helt avgjørende for å orke.

Byggeklossene handler om ballanse. Man kan tenke seg at kroppen er satt sammen av byggeklosser som skal stables oppå hverandre på en slik måte at de ikke ramler ned. Rir du med blikket ned i manken på hesten er det stor fare for at hodet hadde falt ned dersom det var en løs byggekloss som var plassert oppe på halsen.

Når man sitter på hesten i skritt kan man stort sett sitte omtrent som man vil uten å falle av. Men, med en gang man begynner å trave og skal ri lett må man gjøre noe for å holde ballansen. Det som mange da gjør, er å holde seg fast i tøylene, knipe med knærne eller ta fart opp av salen – for så å havne ned i den igjen med et dump. For å kunne følge hestens bevegelser, må man sitte i ballanse. Og å sitte i ballanse på noe som beveger seg er ikke en statisk tilstand hvor man kan forsøke å etterligne et stilistisk bilde av hvordan man ønsker at en rytter skal se ut.

Myke og harde øyne kan du teste ut ved å se på et punkt på veggen og konsentrert deg hardt om å se på det. Observer hvor lite du får med deg av det som skjer rundt deg, hvor lite du ser til sidene og hvor anspent du blir i ansiktet og nakken. Slapp av igjen, la øynene bli myke og oppdag hvor mye du da kan se til siden. Hvis alle i ridehuset red med myke øyne, istedenfor harde, ville det ikke være så mange ekvipasjer som stadig holdt på å kollidere.

Hestene reagerer på følgeeffektene av det vi gjør med øynene våre. Slapper man av i ansiktet og får et mer videre syn (myke øyne) så slapper man av i resten av kroppen også. I tillegg så følger kroppen vår blikket, og det merker også hesten og er årsaken til at man skal se dit man skal.

Hvis du legger den ene hånden din på korsryggen og den andre på magen, rett nedenfor navlen, så finner du kroppens senter midt mellom der. Dette er kroppens tyngdepunkt og et nervesentrum. Når du beveger deg bør energien komme herifra. Blir du engstelig og holder pusten, så flytter senteret seg oppover og du blir ustødig.

Når de 4 grunnsteinene er på plass, så oppnår man den 5. grunnsteinen som på amerikansk heter ”groundness”. ”Groundness” kan kanskje oversettes til ”jording”, eller rett og slett til å stå med beina godt plantet i bakken. Noe som er en følelse eller tilstand som man godt kan oppnå når man sitter på hesten og er i bevegelse også.

I tillegg så liker Sally Swift å snakke om den klare tanken, den klare hensikt, fokus, som også må være med i alt det man gjør