Læring i eget tempo

Noen ganger vil vi så gjerne "fikse" alt på én gang – gjerne for både hest og rytter. Men gang på gang så ser jeg hvor viktig det er å la både folk og dyr få vokse i sitt eget tempo. Ofte så passer veksten til en ekvipasje utmerket godt sammen, de lærer av hverandre i et felles rett tempo. Og det er bare sånn at en kan ikke tvangslære noen noe, alle er mottagelig for lærdom når de er klar for det – alt til sin tid, for å si det sånn. 

Jeg husker da jeg trodde jeg hadde klart å lære min niese halvparade og så kom hun fra kurs med noen helt annen som hadde forklart det på en helt annen måte og da, først da skjønte hun hva det innebar å gjøre en halvparade. Det er faktisk forskjell på «teach» og «learn» selv om vi bruker samme ord på norsk om de to ulike tingene. Jeg kan “teache” og “teache” men hun behøver ikke “learne” noen ting 😅

Det må nemlig være sånn at en oppdager at en trenger å lære noe før en begynner å sette seg inn i det = læringstrappen, som på bildet. 

Om en skal være en god lærer så gjelder det å sette de som skal lære i en posisjon der de innser at de er på første steg i læringstrappen – da øker nemlig motivasjonen og man klatrer fort oppover. 

Noen ting må bare modnes litt – og noen ganger må vi høre det fra en ny vinkel, eller være på rett plass mentalt, før vi virkelig forstår og tar det til oss. Det er ikke alltid hvordan vi blir forklart, men når vi er klare i kombinasjon med ord som plutselig gir mening. 

Hvor mange ganger er det ikke at en tenker at "dette har jeg jo egentlig hørt før, men først nå skjønner jeg hva du (mamma eller treneren min!) egentlig mente."

Etterpåklokskapens gave, rett og slett! – EN GAVE 🎁

Legger ved bilde av læringstrappen - alle går den til stadighet, nemlig.