Muskler eller bare fett? Sannheten bak "kraftige" hester

Det er en utfordring jeg ser altfor ofte: hesteeiere som er overbevist om at de har en godt muskulert hest, når det de egentlig ser på er fettdepoter. Vi må ikke lure oss selv når vi skal vurdere hestens faktiske styrke og helse. En hest kan se stor og "kraftig" ut og likevel mangle muskulaturen den trenger for å bære deg riktig.

Slik skiller du fett fra muskler

Øynene lurer oss lett – fett og muskler kan se nokså like ut. Skal du vite med sikkerhet må du kjenne etter med hendene. Muskler og fett kjennes forskjellig ut når du tar på dem.

• Skulderen: En muskuløs skulder har klare definisjoner rett bak selve skulderbladet. Får du en ekstra "muskel" bak skuldra er det mest sannsynlig et fettdepot.
• Nakken: Kjenn på hele manfestet, på halsen til hesten der manen starter. Der skal det være smalt og mykt. Er det tykt, eller enda verre – hardt – er det fett, ikke muskler.
• Ryggen: Vi ønsker en sterk rygg, men du skal fortsatt kunne kjenne ryggradens torntapper. Hvis ryggraden ligger nede i en "dal" med en "muskel" på hver side, er det nok fett og ikke muskler du ser.
• Halefestet: Dette er kanskje det tydeligste tegnet. Rett over halefestet blir det en ekstra bulk som oppfattes som muskler og mange får også en "hjerterumpe". Begge deler er så godt som alltid fett. Jeg skal innrømme at jeg selv i mange år ønsket meg en hest med akkurat en sånn hjerterumpe, fordi jeg trodde det var muskler. Det var det ikke.

Det obduksjoner viser

Dette er ikke en påstand basert på synsing. Jeg har selv vært med på disseksjonskurs med Ivana Ruddock, der vi skjærer i hester og ser med egne øyne hvor mye fett som faktisk ligger der. Også på hester vi på forhånd trodde kanskje ikke var så feite, har vi oppdaget at jodda, de var det – med fett på steder vi ikke ventet det, som rundt kneet. Når hester obduseres, ser man det svart på hvitt: det er langt mer fett enn folk tror. De som skjærer i hestene må ofte jobbe seg gjennom tykke lag med fett før de i det hele tatt kommer ned til bindevev og muskler som er det som er interessant å se på et sånt kurs.

Det som på utsiden så ut som en sterk hest, viser seg på innsiden å være fett, ikke styrke. Det sier noe om hvor stort avviket er mellom det vi tror vi ser, og det som faktisk er der.

Fett har en pris – også for hovene

Fete hester får, etter min erfaring, før eller siden også problemer med hovene. Det handler ikke om at ekstra vekt "tynger ned" hoven direkte. Fedme forgifter hesten innenfra, og det svekker limstoffene i hoven som skal holde hovbeinet på plass. Når disse svikter, klarer ikke hoven lenger å holde hovbeinet der det skal – og hesten blir sårbeint. Ikke alle feite hester blir sårbeinte med en gang, men over tid ser jeg at hovkvaliteten svikter hos de aller fleste.

Og det stopper ikke der

Fedme rammer stoffskiftet, akkurat som hos oss mennesker. Feite hester blir mer sensitive for det de spiser, nyrer og lever må jobbe hardere, og de får lettere hudinfeksjoner (som f.eks. mugg). Mange overvektige hester utvikler også EMS (equine metabolic syndrome) eller PPID (Cushing) – to stoffskiftesykdommer som gjør hesten enda mer sårbar for fedme, hovproblemer og sårbeinthet.

Jeg har selv hatt en ponni som var så tykk at den hadde en tydelig grop midt på ryggen laget av fettet på hver side. Når det regnet eller snødde, la fuktigheten seg i den gropa og ble liggende – ponnien fikk som resultat våteksem på ryggen, eller "vannskade" som en venninne kalte det. Den måtte gå med dekken, ikke fordi den manglet pels, men fordi den var så feit at den fikk hudskade av fuktigheten som samlet seg der.

Naturen har sykluser – stallen har ikke

I naturen er ikke mattilgangen jevn. Det er årstider med rikelig tilgang og årstider med knapphet, og ville hester svinger med det – de går skikkelig ned i vekt i magre perioder og opp igjen når det er nok mat. I tillegg beveger ville hester seg mye, døgnet rundt.

Sammenlign det med hverdagen til de fleste hester i dag: de fores jevnt og likt gjennom hele året, gjerne med litt ekstra på sommeren. Mange står over halve døgnet på boks og resten på en frimerke-stor paddock. Ingen sesongvariasjon i fôr, og langt mindre bevegelse. Det er ikke rart at fedme har blitt et så stort problem – det er ikke et naturlig utgangspunkt for hesten, det er noe vi har skapt.

Hvorfor vi må tørre å kjenne etter

Når vi skal bruke hestene våre, er vi avhengige av at kroppen faktisk fungerer som den skal. Fett har ingen evne til å trekke seg sammen eller skape kraft – det er bare vekt som belaster ledd og sener, og som over tid også svekker livskvaliteten til hesten. En hest som ser "kraftig" ut på avstand, kan i realiteten være svak i muskulaturen fordi fettet maskerer mangelen på korrekt bæring samt ha store problemer med bindevev og stoffskifte. Dessuten er det både avbrudd i trening og kostbart med syk hest, så det må vi sørge for å unngå.

Bruk fingrene, og vær ærlig med deg selv. Kan du kjenne de palperbare punktene – de faktiske beina i hesten – eller er de begravd i fett?

Vi må legge til rette for hestene så de kan leve et så sunt og naturlig hesteliv som mulig med de mulighetene vi har som hesteeiere.

Les mer om hvordan du kan gjøre det i denne pdf-fila.