Noen ganger tror vi at vi beskytter hestene våre, men egentlig projiserer vi bare våre egne bekymringer.

Det var en av de dagene hvor stålisen lå tjukk og speilblank. Jeg hadde observert hestene mine når de gikk på delvis glatt underlag i paddocken, de var forsiktige, tok små kontrollerte skritt og valgte nøye hvor de skulle gå. “Tenk om de tryner på speilholka!” tenkte jeg, barfot som de var.

På sånne dager kunne de få løpe på jordet like ved, der det bare var snødekke. Men da jeg skulle leie dem hjem igjen på ettermiddagen satte jeg på meg “kjetting” på mine sko for å kunne holde meg på beina. Jeg var forberedt på speilglatt is og ville være sikker på at jeg ikke skulle ramle. Og hestene? Jeg regnet med at de kom til å gå fint og forsiktig ved siden av meg, akkurat så forsiktige som jeg hadde sett dem være tidligere.

Realitetssjekk i full galopp

Med en hest i hver hånd gikk jeg ut av innhengingen og startet den veldig korte turen hjem til utegangen. Forsiktig, forsiktig tenkte jeg, så de ikke sklir - og i det samme så feis de begge avgårde med halen i været og nesa i sky 😬🙄

“Der dro de!”, tenkte jeg mens jeg gikk det raskeste jeg kunne etter dem. Det tok dem noen galoppsteg, en 180 graders vending på isen og så inn i utegangen. Hvem var egentlig reddest for isen?

Det slo meg at ideen om at hestene ikke kan fote seg på is er bare en sannhet som jeg som tobeinting vet, de vet ikke det - for de fikser det bare.

Greia er jo at når de er kvikke på hovene, så er de ikke nede i isen så lenge om gangen og kan lett bare bytte på de fire beina. Men når de er tunge i føttene så har de som oftest dårligere balanse og sliter da mer på glatt underlag. Det er det de er så gode på hestene, tilpasse seg!

Denne opplevelsen minnet meg på noe viktig:

- Hester har utrolige naturlige evner - de er designet for å tilpasse seg til situasjonen
- Vår bekymring er ikke alltid deres bekymring - det vi oppfatter som problematisk, kan være helt uproblematisk for dem
- Ha tillit til hesten - de vet ofte bedre enn oss hva kroppen deres klarer
- Observasjon vs. tolkning - det vi ser er ikke alltid det vi tror vi ser

Har du opplevd lignende situasjoner hvor du har projisert dine bekymringer på hesten din? Kanskje du har vært bekymret for noe som hesten egentlig mestret helt fint?

Neste gang du observerer hesten din, prøv å skille mellom det du faktisk ser og det du tolker inn i situasjonen. Hesten din har kanskje flere ferdigheter enn du tror!