sakte men sikkert.....

For noen år siden var jeg med på kurs med to amerikanske sentrert ridning instruktører. Vanjar hadde sommerferie og var ikke med, så jeg fikk låne en fin liten fjording på ridesenteret hvor kurset ble holdt. Snakket med en av instruktørene om hvor flink jeg synes hesten jeg hadde fått låne var og fortalte at jeg hadde fjording hjemme også. At vi kjørte litt og at han var veldig bred over ryggen så det var vanskelig å finne sal som passet til ham, så ridningen ble for det meste turer uten sal. ”Oh, yes!” smiler damen begeistret, ”I am also doing some bareback riding!”

Først etterpå slo det meg, hvordan hun hadde klart å få det, som jeg litt beskjedent betraktet som å tusle rundt uten sal, til å høres ut som en avansert gren. Noe man liksom drev med på samme måte som dressur eller sprangridning. Amerikanerne er flinke til det der, å få ting til å høres fabelaktige ut. Få ting som vi kanskje ikke tenker på som noe særlig til å høres ut som noe som er av verdi. De har verdensmesterskap i de mest lokale grener og putter både små og store bragder på CV-en. Kanskje vi har noe å lære? Kanskje vi burde bli flinkere til å verdsette det vi faktisk gjør – istedenfor å alltid synes at vi burde være flinkere, gjøre mer og at det vi gjør ikke har noen verdi?

Ofte så tenker vi at det er ikke noe vits for man får ikke gjort nok eller blitt flink nok. Nok til hva? Når det gjelder fysisk aktivitet er det sjelden at ingenting er bedre enn litt. Og mange ganger kan litt være bedre enn mye.

I portalen har vi hatt en serie med challenger hvor målet har vært å lære oss hvordan vi skal lære hesten å bevege seg i balanse fra bakken i skritt. Et stort mål egentlig, men med små steg i hver del-challenge og uten behov for hverken ridebane, hus eller masse treningstid til hver øvelse, så har alle som har deltatt fått til litt etter hvert. Hver enkelt øvelse i seg selv har ikke virket stor og avansert, men overkommelig å trene på. Det handlet egentlig mest om at vi skulle bli bevisst hva vi gjorde og at hesten skulle få mulighet til å forstå. Hadde vi gått rett på målet hadde det fort blitt mye hjelpere og styr uten at hesten hadde fått hverken bedre balanse eller bedre forståelse. Og fordi hver challenge-del i seg selv ikke er så omfattende, men tar for seg en og en ting, blir de motiverende å trene på, man kan holde på alene og etter hvert får man en liten verktøykasse av nyttige øvelser.   

Det er flere slike challenger i portalen, blant annet en som går på grunnleggende longering. Dette er i realiteten en opplæringsserie hvor man steg for steg bygger opp kunnskap og erfaring. I hvert steg eller del-challenge leverer vi inn film. Vi behøver ikke utføre ting til perfeksjon for å delta. Det viktigste er at man viser at man forsøker, for etter hver del blir filmene gjennomgått, enten i et webinar eller ved at Marte legger «voice-over» på filmen og man får kommentarer og tips til videre trening. Trenger du mer hjelp er det også mulig å kjøpe filmvurdering/samtale eller privat online time med medlemsrabatt i tillegg. Man behøver ikke avansert filmutstyr. Det holder å sette telefonen et sted hvor den kan se deg og hesten når dere holder på.

Og for de som trenger et konkret mål å jobbe mot for å bli motivert, så vil man ved å følge stegene i longe-challengen etter hvert få nok erfaring til å kunne gå opp til eksamen for å prøve å bli sertifisert Basic-EHL-longerer. Her er det ikke bare perfeksjonen i utførelsen av øvelsene med egen hest som vurderes, men kommunikasjonen med hesten, hvordan man håndterer det når hesten misforstår og hvordan man får til å kommunisere med og forklare øvelsene til en hest man ikke har gjort dette med før.