Sitter du bra, følger hesten deg. Men bare hvis den vet hva du mener.

Du har sikkert hørt det: sitt stille. Problemet er at de fleste tolker "stille" som stille i forhold til bakken – og blir stive som en stokk av det. Men hesten din står aldri stille under deg. Den beveger seg hele tiden, og sitsen din skal bevege seg med den, ikke holdes musestille i forhold til noe som ikke er der.

Sitter du bra – fleksibelt, i takt med hesten – smitter det faktisk av på hesten. Den fysiske balansen din er noe hesten leser og følger, hvert eneste sekund. Sitter du dårlig, ødelegger du for hestens egne bevegelser, uansett hvor godt trent den er.

Sitsen skal følge, ikke være stiv

En god sits er ikke å sitte rett som en stokk og holde stillingen med vilje. Det er å være fleksibel nok til å følge hestens bevegelser gjennom kroppen, i takt med hva den faktisk gjør under deg akkurat nå. Stiv sits gir stiv hest. Fleksibel, balansert sits gir hesten noe å bevege seg fritt under.

Dette er halve historien. Den andre halvparten handler også om deg – den handler om hva hesten faktisk forstår og det må du lære den.

Hesten har ikke lest ridelære

Hesten din har aldri lest ridelære. Den vet ikke på forhånd hva et lett trykk fra sjenkelen skal bety, eller hva en halvparade er ment å si. Det eneste den vet, er det du faktisk har lært den. 

Har hesten ikke lært hva en hjelp betyr, kan den heller ikke svare riktig på den. Og da gjør vi mennesker som regel én ting: mer av det samme. Presser hardere. Holder lenger. Gjentar signalet i stedet for å stoppe opp og spørre oss selv om hesten faktisk forsto det første gang.

Der sitsen din ødelegges

Det er akkurat her det begynner å gå galt. Når du blir hengende i en hjelp – holder fast i tøylen, presser med sjenkelen uten å slippe, venter på en respons som ikke kommer – klarer du ikke lenger å være den fleksible, følgende rytteren fra første del av denne teksten. Du blir stiv der du henger i hjelpen. Og når du stivner, hindrer du hesten i å bevege seg godt, akkurat i det øyeblikket hesten trengte at du heller ga etter. 

Så det blir en kjedereaksjon: hesten forstår ikke hjelpen → du gjør mer av det samme → du henger fast → sitsen din blir stiv → hesten får enda vanskeligere for å bevege seg riktig → du strammer enda mer.

Hvor du faktisk bryter kjedereaksjonen

Det er to steder å angripe dette, og de henger sammen. Det ene er ditt eget – jobb med sitsen din slik at du er fleksibel nok til å følge, ikke stivne til når noe blir vanskelig. Det andre er hestens – vær sikker på at hesten faktisk har lært hva hjelpen din betyr, før du forventer at den skal svare på den. Gjentar du en hjelp uten respons, er svaret sjelden "gjør det hardere". Svaret er som oftest: stopp, og lær hesten hva du mener.

Vil du gå dypere inn i dette?

Jeg har et opptak av et webinar om nettopp hva hesten trenger for å kunne bevege seg fritt med en rytter på ryggen. Du finner det sammen med mine andre gratisressurser her: enjoyhorselife.no/gratisressurser