- mye "adferd" lærer naken kvinne å spinne 🤷‍♀️

 Amandus var en herlig, men særdeles misforstått sjel. De første tre årene av sitt liv sto han nesten utelukkende innesperret i en boks. Da jeg hentet ham i 1998, så han ikke ut i kroppen i det hele tatt; han var preget av isolasjonen og mangelen på bevegelse.

Fysiske utfordringer og "prosesshesten"

Da han ble fire-fem år gammel, forsto jeg omfanget av utfordringene: han var fullstendig drakbruskforbeinet i høvene. En veterinær sa en gang at dette kom til å bli en "meget pen promenadhest" – underforstått at han ikke kunne brukes til stort. Men Amandus ville det annerledes. Til tross for forkalkningene og ringfot som kom senere, hoppet han store hinder og viste en utrolig vilje. Han var en hest som aldri sa nei til en utfordring, selv om vi aldri helt visste hvor mye smerte han faktisk bar på.

"Trollet" i eplehagen

Navnet TyranAmandus Rex kom ikke uten grunn. Han bodde i en stor eplehage, og når barna kom gående fra skolen for å snike til seg epler, jaget han dem opp i trærne. Der satt de med sekkene sine mens Amandus voktet grunnen under. Han var aldri slem, men han var mye hest. Han var nær, intens, og eide ikke respekt for personlig rom. Han var rett og slett en type som tok plass og som ungene hadde stor respekt for.

Utbryterkongen

Å stå innesperret i boks lærte ham én ting: hvordan man kommer seg ut. Amandus ble en mester i å åpne porter, grinder og dører. Han snek seg forbi folk, smatt mellom åpninger og prøvde til og med å grave seg ut under tømmerstokkene i en paddock. Han gravde seg så dypt ned at han satte seg fast og måtte sages løs med motorsag. Han gjorde hva som helst for friheten.

Balanse og bevegelse

På grunn av årene i boks fra føllstadiet bar han hodet sitt veldig høyt, for å kunne se ut. Dette formet kroppen hans; han ble kort og stutt i frambeinsstegene og hadde lite framoverutslag over bogen. Dette er ting folk ofte ikke legger merke til, og han fikk dessverre mye kjeft og juling av andre fordi han begynte å trave når de ville han skulle gå fort. Han hadde rett og slett ikke mer utslag å gå på i skrittet. Han hadde også liten bredde mellom frambeina da han ikke hadde løpt som ung og utviklet lungene og brystkassa.

Amandus var i mitt eie i 21 år, hvorav 19 av dem var på utegang.
Amandus lærte meg verdien av å se hesten, kjenne på balansen og forstå hvordan de bruker kroppen sin – før man stiller krav om at de skal bære oss.