– om ansvar i trening

Når vi trener hestene våre, dyrene våre – eller ungene våre for den del – tenker jeg ofte på oss som loser. Ikke kapteiner! 

De er kapteinene på sine egne skip. Vi får lov å komme om bord. Vi får tillatelse til å guide dem. Men det er fortsatt de som bestemmer. Vi er bare loser som får muligheten til å hjelpe dem å se farvannet de navigerer i.

Barn, hester og autonomi

Med barn er det i en periode av livet deres – eller i visse situasjoner – at vi blir verdsatt som loser. Men de er kapteinene på sine båter og det viser de allerede i 3 års alder.
Sånn er det med dyrene også. De er kapteinene i sine liv og om vi går inn og overstyrer dem så mister vi tilliten og funksjonen som los. 

Det er best hvis de får til ting selv. Hvis de klarer seg selv. Hvis de klarer å ta gode avgjørelser og komme med gode forslag. Og for å få til det må de få lov til å være kapteiner i sine egne liv.
Jeg som er heldig å få være los må huske dette. 

Trening for livet – ikke bare for meg

Når jeg trener et dyr, loser en hest eller en hund, må jeg ikke bare tenke på at den skal fungere sammen med meg. Jeg må tenke på at den skal fungere sammen med flere.

For den er helt avhengig – mest sannsynlig flere ganger gjennom livet – av å håndtere andre 2-beinte.

En hest som kan bli 30 år gammel vil bli håndtert av mange mennesker. Den vil bli leid ut og inn av stall, paddock, boks. Den vil mest sannsynlig bli ridd av andre, med mer. Og det er derfor kjekt at de lærer seg ting som i snitt blir brukt. Altså at man ikke lærer hesten ting som gjør at den får problem med å forstå tradisjonell håndtering – det blir bare frustrerende for både den og de 2-beinte den måtte møte på veien.

Et eksempel fra hverdagen

Tenk på mammaen som får en sønn som er døv. De får jo til å kommunisere sammen – de finner sine egne måter 🩵 Men hvis hun ikke lærer ham tegnspråk, får den gutten et problem når han skal være sammen med andre mennesker.

Skjønner du? Det er det samme prinsippet. Vi må legge til rette for at de skal få til å samhandle med andre. Ikke bare med den enkelte eier.

Ansvar som los

Dette gjelder ungene våre, hestene våre og hundene våre. De må til en viss grad kunne fungere sammen med andre for at ikke livet skal bli for komplisert. Så det må vi lose dem til å få til.

Om man trener dyrene sine til særdeles sære ting, det gjør jeg selv både ubevisst og bevisst, så er det også viktig at man trener dem til ting som gjør at de kan virke sammen med andre mennesker. 

For vi er loser. Vi får lov å komme om bord i en periode. Men skipet er deres. Livet er deres. Og de må kunne navigere det – også når vi ikke er der.

Det er vårt ansvar som loser å huske på det 💜